fastelavn hva er det
Fastelavn er en nordisk karnevalstradisjon før fastetiden, ofte omtalt som en blanding av Halloween og karneval, spesielt kjent i Danmark, men også markert i Norge, Sverige og andre nordiske land.
Hva er fastelavn – kort forklart
- Ordet «fastelavn» stammer fra tysk «Fastelabend» og betyr «kvelden før fasten», altså dagene før fastetiden (Lent) i den kristne kalenderen.
- Feiringen skjer vanligvis i februar eller tidlig mars, noen dager før askeonsdag, og markerer tradisjonelt de siste dagene med fest og fet mat før 40 dagers faste.
- I dag er fastelavn i stor grad en barne- og familiehøytid , mer knyttet til kostymer, lek og søtsaker enn til religion.
Historie og bakgrunn
- Fastelavn har røtter i middelalderens Danmark og de katolske skikkene rundt «shrovetide» – tiden for å spise godt før fasten starter.
- Samtidig har feiringen innslag av eldre hedenske vår- og fruktbarhetsritualer, der man skulle jage bort vinter og onde krefter og sikre god avling.
- Over tid smeltet de kristne og de hedenske tradisjonene sammen til én livlig folkefest med maskerader, mat og ulike leker.
Typiske tradisjoner i dag
- Fastelavnsboller: Luftige boller, ofte fylt med krem, syltetøy eller vaniljekrem, regnes som selve signaturbaksten til fastelavn, og bakerier konkurrerer om de mest overdådige variantene.
- Kostymer: Barn (og noen voksne) kler seg ut som dyr, superhelter, prinsesser, eventyrfigurer og lignende, ganske likt Halloween-stemning.
- Sang for godteri: Barn går fra dør til dør, synger fastelavnssanger og får søtsaker som «betaling».
«Slå katten av tønnen»
- En av de mest kjente lekene er «slå katten av tønnen», der en malt, hengende tretønne blir slått på med kølle til den sprekker.
- Historisk kunne det faktisk være en levende svart katt inni tønna, som symbol på ondskap og ulykke; når tønna sprakk og katten forsvant, skulle det bety at det onde var jaget bort.
- I dag er dette endret til en ufarlig lek: tønna fylles med godteri, og den som slår ned siste plankebit krones som «kattens konge» eller «kattens dronning».
Fastelavn i Norge
- I Norge forbindes fastelavn blant annet med fastelavnsboller og fastelavnsris – pyntede bjørkeris med fjær som selges og brukes som dekor hjemme.
- Datoen knyttes fortsatt til kirkeåret (søndag–tirsdag før askeonsdag), men for de fleste handler dagen mer om kos, bakst og familieaktiviteter enn om streng religiøs faste.
Hvordan høres det ut i dagligtale?
- Fastelavn uttales omtrent «fas-te-lavn» eller «fas-te-laun», avhengig av språk og dialekt; på dansk beskrives det ofte som «fas-teh-lown» med myk w-lyd på slutten.
Kort TL;DR: Fastelavn er en nordisk før-faste-feiring med røtter i både kristen tradisjon og gamle vår-ritualer, og i dag betyr det hovedsakelig kostymer, leker, tønneslåing og masse fastelavnsboller.
Information gathered from public forums or data available on the internet and portrayed here.