hva betyr fastelaven

Fastelavn betyr egentlig «kvelden før fasten» – altså dagene og helgen før fastetiden i kristen tradisjon, og i dag brukes ordet om en koselig, litt karnevalsaktig feiring med boller, kostymer og fargerike ris.

Hva betyr «fastelavn» helt konkret?

• Ordet kommer fra gammeldansk og nedertysk og betyr «fast‑kveld» / «fastens aften» – altså tiden rett før fasten starter.

• Det henger sammen med den kristne fastetiden (40 dager fram mot påske), der folk før i tiden skulle spise enklere og avstå fra kjøtt og fete matvarer.

• Fastelavnssøndag er sju uker før første påskedag, som vil si en søndag mellom ca. 1. februar og 7. mars.

Kort sagt: fastelavn er overgangshelgen mellom «fest og kos» og tiden for faste og ettertanke.

Hvordan feires fastelavn i Norge i dag?

I Norge er fastelavn i dag mest en familie- og barnefeiring, selv om den har kristne og eldre folkelige røtter.

Typiske ting som hører med:

• Fastelavnsboller: luftige gjærbakstboller med krem, ofte syltetøy, melis på toppen – vår kanskje viktigste fastelavnstradisjon.

• Fastelavnsris: bjørkeris pyntet med fargerike fjær, som symboliserer vår, nytt liv og i eldre folketro også fruktbarhet.

• Karneval: barn kler seg ut i barnehager og på skoler, med leker og små «karnevals‑tog».

• Kos hjemme: mange baker, pynter med ris og har en ekstra «kosedag» med familie i en ellers mørk vinterperiode.

Et lite eksempel: En helt typisk norsk fastelavnssøndag kan være at familien baker boller, barna er utkledd som superhelt eller dyr, og på bordet står et fargerikt fastelavnsris.

Litt historikk og bakgrunn

• Historisk var fastelavn en skikkelig «høytidsfest» før den strenge fasten: man spiste mye og fett (derav «fetetirsdag») for å «lade opp» før 40 dager med enklere mat.

• I Norden har dagen røtter både i kristen tradisjon og i eldre, mer hedenske vår‑ og fruktbarhetsritualer (som bjørkeriset).

• I dag er fasten nesten ikke praktisert i befolkningen generelt, så fastelavn har utviklet seg til å bli mer en barnefest og en hyggelig vintertradisjon enn en streng religiøs markering.

Fastelavn i Norden ellers

• Danmark: Sterk tradisjon med å «slå katten ut av tønna» (i dag er det bare godteri i tønna), med «kattekonge» og «kattedronning», samt utkledning og «rasling» (barn synger fra dør til dør og får penger/godteri).

• Sverige: Dagen kalles «fettisdagen», og her er semlor – boller fylt med krem og mandelmasse – selve symbolet.

• Felles for de nordiske landene er at fastelavn ligger i februar–begynnelsen av mars og markerer overgangen til vår, med mye fokus på barn, kostymer og søtsaker.

Mini‑oppsummering (TL;DR)

• Hva betyr fastelavn? «Kvelden før fasten» / dagene rett før fastetiden.

• Hva handler det om i dag? Boller med krem, fastelavnsris, karneval for barn og en koselig vintertradisjon, mer enn en streng religiøs feiring.

Information gathered from public forums or data available on the internet and portrayed here.