hva skal jeg studere
Du er langt fra alene om å lure på «hva skal jeg studere?» – det er en av de mest stilte spørsmålene blant unge akkurat nå, og det finnes faktisk en god måte å nærme seg det på steg for steg.
1. Start med deg selv (ikke med «markedet»)
Før du tenker på «hva som lønner seg», er det lurt å rydde i tre ting hos deg selv.
- Hva liker du å lære om over tid, ikke bare én uke?
- Hva er du faktisk flink til (faglig og personlig)?
- Hvordan liker du å jobbe: med mennesker, tall, teknologi, kreativt, ute/inne?
En enkel øvelse:
- Skriv ned 5 ting du liker å bruke tid på (fag, hobbyer, temaer).
- Skriv 5 ting andre sier at du er god til.
- Kryss av det som går igjen på begge listene – det er ofte der de beste studievalgene ligger.
2. Hva er «hot» å studere nå?
De siste årene og inn mot 2026 peker mye i samme retning: teknologi, helse og bærekraft vokser kraftig.
Typiske felt som er etterspurt:
- Teknologi og IT: data science, kunstig intelligens (AI), programmering, cybersikkerhet.
- Helse og livsvitenskap: medisin, sykepleie, psykologi, folkehelse, bioteknologi.
- Ingeniørfag og grønn teknologi: fornybar energi, miljøteknologi, bærekraftig utvikling.
- Økonomi og business: økonomi, finans, ledelse, entreprenørskap.
- Samfunn og kultur: juss, samfunnsvitenskap, språk, pedagogikk – fortsatt populære og relevante.
Poenget er ikke at du må velge noe «trendete», men at det kan være smart å vite hvor jobbmulighetene ofte er størst.
3. Hvis du er usikker – gode «trygge» retninger
Hvis du ikke har én tydelig drøm, kan du se etter brede studier som gir mange muligheter videre.
Eksempler på brede løp:
- Informatikk / IT: gir deg ferdigheter som kan brukes i nesten alle bransjer.
- Økonomi og administrasjon: kan føre til jobb i både privat og offentlig sektor.
- Ingeniørfag: teknisk bakgrunn som kan brukes i alt fra bygg til energi.
- Samfunnsfag / humaniora: bra hvis du liker å skrive, analysere, diskutere, og senere vil spesialisere deg med master.
Et triks: Tenk mer på hvilke ferdigheter du får (analyse, skriving, programmering, labarbeid, osv.) enn på selve studietittelen.
4. Slik kan du snevre inn valgene
Du kan teste deg fram ganske systematisk:
- Velg 3–5 fagområder du tror kan passe (f.eks. psykologi, IT, økonomi, ingeniør, helse).
- For hvert område: les kort om typiske fag, studiehverdag og vanlige jobber.
- Spør deg selv for hvert område:
- Kunne jeg tenke meg å lese om dette nesten hver dag i 3 år?
- Tåler jeg «baksiden» også? (f.eks. mye matte, tunge tekster, praksis osv.)
- Stryk 1–2 som føles feil – og fordyp deg mer i de som står igjen.
5. Noen ærlige råd på slutten
- Det første studievalget trenger ikke å være perfekt; mange bytter studier underveis.
- Velg noe du kan stå i , ikke bare noe som «høres bra ut» for andre.
- Tenk både hjerte og hode:
- Hjerte: «Kunne dette vært interessant i hverdagen?»
- Hode: «Gir dette ferdigheter det er bruk for i årene framover?»
Hvis du vil, kan du skrive litt om:
- Hvilke fag du liker best på skolen
- Hva du ser for deg som en «bra arbeidsdag»
- Om du er mest interessert i mennesker, teknologi, natur, språk eller tall
så kan det skisseres 2–3 konkrete studiealternativer som kunne passet deg.