hvorfor blinker stjerner

Stjerner blinker (”twinkler”) fordi lyset deres blir forstyrret av Jordens urolige atmosfære på vei ned mot øynene våre. Selve stjernen lyser jevnt, men luftlagene mellom oss og stjernen får det til å se ut som om den skifter lysstyrke og farge.

Hva betyr at stjerner ”blinker”?

Når vi sier at stjerner blinker, mener vi at de:

• Ser ut til å lyse sterkere og svakere hele tiden.

• Noen ganger skifter farge litt, for eksempel rødaktig til blåaktig.

• Virker urolige eller ”dansende” på himmelen, spesielt når de står lavt over horisonten.

Astronomer kaller dette for atmosfærisk scintillasjon – raske endringer i hvordan lyset ser ut, skapt av ujevnheter i lufta over oss.

Den egentlige årsaken: atmosfæren

Lyset fra en stjerne har reist i kanskje hundrevis eller tusenvis av år nesten helt uforstyrret gjennom verdensrommet, men de siste få kilometerne gjennom atmosfæren vår gjør triks med det.

I atmosfæren skjer det blant annet:

• Luft med forskjellig temperatur og tetthet blander seg og lager turbulens.

• Disse ”klumpene” av luft fungerer som små, stadig bevegelige linser som bryter (bøyer) lyset i litt ulike retninger hele tiden.

• Noen ganger treffer mer av lyset øyet ditt, andre ganger blir det bøyd litt vekk, så stjernen ser sterkere eller svakere ut fra øyeblikk til øyeblikk.

Fra bakken opplever vi dette som et blinkende punkt, selv om stjernen selv stråler helt stabilt.

Hvorfor blinker stjerner mer ved horisonten?

Mange legger merke til at stjerner blinker ekstra mye når de står lavt på himmelen. Det skyldes at:

• Lyset må passere gjennom et tykkere lag med atmosfære når stjernen er nær horisonten enn når den står rett over hodet.

• Jo mer luft lyset må gjennom, desto flere sjanser har turbulensen til å bøye og forstyrre strålene.

Dermed:

• Mer luft = mer forvrengning = kraftigere blinkeeffekt.

Hvorfor blinker ikke planeter like mye?

En naturlig oppfølgingsspørsmål er: Hvis stjerner blinker, hvorfor virker planetene mye mer stabile? Grunnen er:

• Stjerner er ekstremt langt unna, så de ser ut som nesten perfekte punktkilder på himmelen.

• Planeter er mye nærmere og har en liten, men målbar skive (”flate”) sett fra oss, ikke bare ett punkt.

Konsekvensen:

• Når turbulensen bøyer lyset fra en stjerne, kan hele punktet ”forsvinne” kort fra synsfeltet ditt, så den virker av/på-aktig.

• For en planet kommer lyset fra mange små punkter over planetens skive; når noen stråler bøyes bort, kommer andre fortsatt frem, så total-lyset ser forholdsvis jevnt ut.

Derfor:

• Stjerner: mer tydelig blink.
• Planeter: mer rolig og stødig lys.

Fargene som hopper

Noen ganger ser det ut som om en stjerne skifter farge når den blinker – for eksempel mellom rød, hvit og blå. Det henger sammen med:

• Ulike farger (bølgelengder) av lys brytes litt forskjellig gjennom urolig luft.

• Når turbulensen stadig endrer ”linse”-effekten, kan én farge dominere et øyeblikk, og en annen i neste.

Resultatet er at:

• Stjernen både ser ut til å skifte styrke og farge på samme tid.

Kort sagt: Stjerner blinker ikke fordi de selv står og ”skrur lyset av og på”, men fordi vi ser dem gjennom en levende, skiftende atmosfære som konstant bøyer lyset på veien ned til oss.

Bottom note: Information gathered from public forums or data available on the internet and portrayed here.