hvorfor fastelavn
Fastelavn feires fordi det historisk markerer starten på fastetiden før påske, og i dag har blitt en koselig vinterfest med kostymer, boller og lek – mer familiehygge enn religion.
Hva er fastelavn – kort forklart
- Fastelavn kommer fra en kristen tradisjon der man feiret og spiste godt før 40 dagers faste fram mot påske (fastetiden).
- Ordet og feiringen henger sammen med europeisk karneval/“Shrovetide” – en periode med utskeielser før man skulle “ta seg sammen”.
- I Norden (særlig Danmark og Norge) har dette utviklet seg til en barne- og familiefeiring med kostymer, leker, fastelavnsboller og pynt.
Med andre ord: Før var det “siste sjanse til å spise og feste”, nå er det mest “gjør vinteren litt morsommere”.
Hvorfor feirer vi fastelavn i dag?
I dag er det flere grunner til at fastelavn fortsatt holder seg levende, selv om få faktisk faster:
- Historisk og religiøs bakgrunn
- Fastelavn markerer inngangen til fastetiden (fra fastelavnssøndag via blåmandag/fetetirsdag til askeonsdag i tradisjonell kalender).
* Man spiste ekstra fet og god mat som en siste fest før man skulle være mer nøktern.
- Glede midt på vinteren
- Feiringen bryter opp en mørk og kald periode med farger, lek og god mat.
* Kostymer, boller og karneval i barnehage/skole gjør februar/mars til noe å glede seg til.
- Familie, fellesskap og tradisjon
- Mange forbinder fastelavn mest med å bake fastelavnsboller, pynte med ris og kle seg ut med barn eller barnebarn.
* Feiringen har flyttet seg fra kirkelig markering til hjem, barnehager, skoler og lokale arrangementer.
- Mat- og baketradisjoner
- Fastelavnsboller (gjerne med krem, syltetøy eller vaniljekrem) er blitt selve symbolet på dagen.
* Bakerier konkurrerer om kreative varianter, noe som gjør fastelavn til en slags “sesong for boller”.
Symbolikk: katt, tønne og ris
Det finnes noen litt spesielle, men viktige symboler som forklarer hvorfor tradisjonene ser ut som de gjør.
“Slå katten av tønna”
- I Danmark og Sør-Sverige hadde man tradisjonen “slå katten av tønna”, der man slo løs på en tønne med bilde av en svart katt.
- Opprinnelig var det faktisk levende katt i tønna, som symbol på onde ånder eller ulykke som skulle drives bort.
- I dag er dette heldigvis bare symbolsk: tønna er fylt med godteri, og barnet som slår siste planke løs blir kronet til “kattkonge” eller “kattedronning”.
Denne tradisjonen viser hvordan fastelavn også handler om å jage bort det onde og ønske vår og nytt liv velkommen.
Fastelavnsris og fjær
- Fastelavnsris er gjerne bjørkeris pyntet med fargerike fjær.
- Riset har røtter i gamle fruktbarhetsritualer – man trodde at bjørkeris kunne overføre livskraft og fruktbarhet.
- Barn kunne tradisjonelt “rispe” foreldrene forsiktig om morgenen og få boller som belønning, noe som har gitt dagens søte, ufarlige variant.
Hvordan feires fastelavn nå?
Selv om årsakene ligger i historien, ser feiringen ganske moderne ut:
- Kostymer og karneval : Barn (og ofte voksne) kler seg ut i alt fra prinsesser og superhelter til dyr, litt som en blanding av karneval og Halloween.
- Boller og søtsaker : Fastelavnsboller med krem, sukker og ulike fyll er et must.
- Lek og aktiviteter : Tønneslåing, leker på skole og i barnehage, hobbyverksted med ris og fjær.
- Familiefokus : Mange ser på fastelavn som en lavterskel, koselig tradisjon – ingen store gaver, bare tid sammen, litt baking og utkledning.
Et lite bilde på utviklingen: Før var det en religiøst forankret fest før faste, nå er det mer en kulturell vinterfestival med røtter i både kirke, folketro og gamle ritualer.
Flere perspektiver på “hvorfor fastelavn”
- Religiøst perspektiv : Markere overgangen til en mer ettertenksom og nøktern periode før påske.
- Kulturelt perspektiv : Ta vare på nordiske tradisjoner, folketro og historiske skikker på en moderne måte.
- Sosialt perspektiv : Skape felles opplevelser for barn og voksne, styrke fellesskapet i barnehage, skole, familie og nærmiljø.
- Praktisk/vinter-psykologisk perspektiv : Gi folk noe å se fram til i en mørk tid, litt farger, søtsaker og lek når vinteren føles lengst.
Kort oppsummert: Vi feirer fastelavn fordi en gammel før-faste-tradisjon har overlevd og blitt til en moderne, koselig vinterfest med boller, kostymer, ris og lek – et lite lys i slutten av vinteren.
Information gathered from public forums or data available on the internet and portrayed here.