hvorfor valentines day
Valentinsdagen (Valentine’s Day) er i utgangspunktet en kristen minnedag for en eller flere martyrer ved navn Valentin, som senere blandet seg med både romerske fruktbarhetsritualer og middelalderens romantiske kjærlighetsideal.
Kort forklart: Hvorfor Valentines Day?
- Datoen 14. februar knyttes tradisjonelt til en kristen helgen, St. Valentin, som skal ha blitt henrettet på 200-tallet.
- I senantikken og middelalderen ble denne dagen gradvis koblet til kjærlighet, blant annet fordi man mente fuglene begynte paringssesongen rundt denne tiden.
- På 1300–1400-tallet begynte forfattere som Geoffrey Chaucer å skrive om St. Valentinsdag som en romantisk dag for forelskede, og det ga høytiden et tydelig kjærlighetsstempel.
- Fra 1800-tallet ble dagen kraftig kommersialisert gjennom trykte kort, sjokolade, blomster og senere store gavekampanjer – mye av den formen vi kjenner i dag.
Litt mer om opprinnelsen
Flere historikere kobler Valentinsdagen til den romerske festivalen Lupercalia, en midtfebruar-feiring med fruktbarhetsriter og paring ved loddtrekning, som etter hvert ble forbudt og delvis erstattet av en kristen helgendag for Valentin. I middelalderen i England og Frankrike oppstod troen på at fuglenes paringssesong startet 14. februar, noe som forsterket koblingen mellom denne datoen og romantisk kjærlighet.
En legende forteller om presten Valentin som skal ha viet unge par i hemmelighet da keiser Claudius II forbød ekteskap for unge soldater, og at han til slutt ble henrettet for ulydighet – og sendte et brev signert «fra din Valentin» til fangevokterens datter. Slike fortellinger ga ham ry som beskytter for forelskede.
Hvordan ble det til «hjertedagen»?
Fra 1500-tallet begynte folk i Europa å sende håndskrevne kjærlighetsbrev på Valentinsdagen, og utover 1700–1800-tallet kom de første masseproduserte valentinkortene. På 1800-tallet i USA ble dekorative kort, sjokolade og blomster vanlige gaver, blant annet gjennom pionerer som Esther A. Howland («Mother of the Valentine»), som industrialiserte produksjon av romantiske kort.
På slutten av 1800-tallet og inn i 1900-tallet tok selskaper som siden ble til Hallmark over mye av kortproduksjonen, og i dag sendes det hundrevis av millioner valentinskort globalt hvert år, i tillegg til gaver som sjokolade og roser. I vår tid har dagen også flyttet seg inn på nett, med e‑kort, meldinger og digitale gaver.
Hvorfor feirer «vi» i Norge?
I Norge er Valentinsdagen en relativt ny tradisjon, som for alvor skjøt fart på 1990- og 2000-tallet, sterkt påvirket av amerikansk og britisk populærkultur og markedsføring. Butikker, blomsterkjeder og sjokoladeprodusenter har vært flinke til å markedsføre dagen, og mange opplever at «handelstanden har funnet seg en gullgruve» – samtidig som andre synes det er en hyggelig anledning til å vise litt ekstra omtanke.
Norske livsstils- og pappa-/mamma‑blogger pleier å beskrive Valentinsdagen både som litt kommersiell og som en koselig ekstra «påminnelse» om å vise kjærlighet, vennskap og takknemlighet til partner, venner eller barn. Flere understreker at det viktigste ikke er prislappen på gavene, men at man gjør noe som føles ekte for en selv – alt fra et kort eller en melding til en liten hjemme-middag.
«Er det bare kjøpt og betalt?» – flere syn
Mange nettforum og kommentarfelt i Norge og ellers i verden deler seg ofte i to leirer:
- De som elsker Valentinsdagen, ser den som en koselig tradisjon, et lite «puff» til å feire kjærlighet, og en mulighet til å overraske noen man er glad i.
- De som misliker den, mener dagen er overkommersialisert, unødvendig og skaper forventningspress og skuffelser – og kaller den gjerne en «Hallmark-dag».
Et poeng som ofte går igjen i norske artikler og blogger, er at man fint kan «norske» dagen: gjøre den jordnær, enkel og personlig, og ikke la seg styre av om man kjøper roser, sjokolade eller dyre gaver.
TL;DR: Vi har Valentinsdagen fordi en gammel kristen helgendag, mulige romerske fruktbarhetsritualer og middelalderens romantiske diktere over tid smeltet sammen til en egen kjærlighetsdag, som senere ble kraftig kommersialisert – og til slutt importert til Norge gjennom populærkultur og handel.
Information gathered from public forums or data available on the internet and portrayed here.