Epilepsi er en nevrologisk tilstand der hjernen får gjentatte epileptiske anfall på grunn av forstyrret elektrisk aktivitet i nervecellene. Anfallene kan se svært ulike ut – fra korte «fraværsøyeblikk» til kramper og bevissthetstap – og mange kan leve et helt vanlig liv med riktig behandling.

Hva er epilepsi – enkelt forklart

  • Epilepsi betyr at hjernen har økt tendens til å få epileptiske anfall.
  • Under et anfall «løper» elektriske signaler i et nettverk av nerveceller løpsk, nesten som et lite jordskjelv i hjernen.
  • Det er ikke én sykdom, men en samlebetegnelse for mange ulike tilstander og anfallstyper.

Kort sagt: Epilepsi handler om midlertidige, unormale elektriske utladninger i hjernen som gir anfall, men hjernen fungerer ofte normalt mellom anfallene.

Hvordan ser anfall ut?

Epileptiske anfall kan være:

  • Fokale anfall: Aktiviteten starter i ett begrenset område i hjernen; personen kan være våken, få rare sanseopplevelser, automatiske bevegelser eller bli fjern.
  • Generaliserte anfall: Store deler av hjernen rammes samtidig; kan gi stive muskler, rykninger, fall og bevissthetstap.
  • Fraværsanfall: Korte «blackouts» med tomt blikk, særlig hos barn; ofte bare noen sekunder.

Et enkelt menneske kan ha én type anfall – eller flere ulike typer gjennom livet.

Årsaker til epilepsi

Ofte finner man ingen klar årsak, selv etter utredning.

  • Hos rundt halvparten til over 70% finner man ingen sikker forklaring.
  • Mulige årsaker kan være hjerneskade (ulykke, slag, oksygenmangel), infeksjoner i hjernen, medfødte forandringer, svulster eller genetiske faktorer.
  • Noen har en påvisbar «epileptogen» lesjon på MR eller typiske forstyrrelser på EEG, som viser økt tendens til anfall.

Epilepsi er altså et symptom på at noe gjør hjernen mer sårbar for anfall – men hva det er, varierer.

Hvordan stilles diagnosen?

Diagnosen stilles av lege, vanligvis nevrolog.

  • Det er typisk krav om minst to uprovoserte anfall, men én hendelse kan være nok hvis undersøkelser viser tydelig vedvarende anfalls-tendens.
  • Viktige verktøy er:
    • Samtale og beskrivelse/video av anfall.
* EEG (måler elektrisk aktivitet i hjernen).

* MR av hjernen for å lete etter strukturelle årsaker.

Målet er både å bekrefte epilepsi og å finne hvilken type, fordi det styrer behandling.

Behandling og leve med epilepsi

De fleste får god hjelp og kan ha et aktivt liv.

  • Medisiner (antiepileptika) er hovedbehandlingen og gjør mange helt eller nesten anfallsfrie.
  • Noen kan få operasjon, vagusnervestimulering eller annen tilleggsbehandling når medisiner ikke er nok.
  • Livsstil betyr mye: nok søvn, regelmessige medisiner, forsiktighet med alkohol og individuelt tilpasset forhold til blinkende lys og stress.

Mange unge og voksne med epilepsi snakker om å balansere sikkerhet, selvstendighet og åpenhet – for eksempel ved å lage en «anfallsplan» for familie, venner eller jobb.

Forum- og «real life»-perspektiv

I nettfora deler folk med epilepsi blant annet:

  • Erfaringer med å fortelle partner, venner og arbeidsgiver om diagnosen.
  • Hvordan de lager en enkel handlingsplan: hva slags anfall de har, når sist anfall var, og hva andre skal gjøre hvis noe skjer.
  • Bekymringer rundt stigma, dating, jobb og det å ikke ville være «til bry», men samtidig trenge trygghet.

Et typisk råd fra erfarne brukere er å være ærlig, men konkret: beskrive hva epilepsi betyr i hverdagen, og gi enkel førstehjelps-informasjon ved anfall.

Er dette farlig?

Epilepsi er en alvorlig, men ofte godt behandlingsbar tilstand.

  • Anfall kan være skremmende og i noen tilfeller farlige, spesielt ved fallskader eller lange, gjentatte anfall.
  • Med god behandling, oppfølging og tilrettelegging kan de fleste gå på skole, jobbe, ha relasjoner og interesser som andre.

Hvis du eller noen nær deg kan ha hatt et epileptisk anfall, bør dere alltid kontakte lege for vurdering – akutt hjelp hvis anfallet varer lenge eller kommer flere rett etter hverandre.

Kort oppsummert (TL;DR):
Epilepsi er en tilstand der hjernen har økt tendens til å få epileptiske anfall på grunn av forstyrret elektrisk aktivitet; anfallene kan arte seg veldig forskjellig, men mange blir godt hjulpet av medisiner og kan leve et aktivt og trygt liv med riktig oppfølging.

Information gathered from public forums or data available on the internet and portrayed here.