HPV‑kreft betyr kreft som skyldes infeksjon med HPV‑virus (humant papillomavirus), oftest etter en langvarig, ubehandlet infeksjon med det vi kaller «høyrisiko‑HPV».

Hva er HPV og HPV‑kreft?

  • HPV er en stor gruppe virus som smitter ved hud‑ og slimhinnekontakt, spesielt ved seksuell kontakt.
  • Noen HPV‑typer er «lavrisiko» og gir vorter (f.eks. kjønnsvorter), mens andre er «høyrisiko» og kan føre til celleforandringer som over tid kan utvikle seg til kreft.
  • Når disse celleforandringene ikke oppdages og behandles, kan de etter mange år utvikle seg til det vi kaller HPV‑kreft.

Kort sagt: HPV‑kreft er ikke én spesifikk krefttype, men en fellesbetegnelse for kreftformer der langvarig infeksjon med høyrisiko‑HPV er hovedårsaken.

Hvilke krefttyper kan HPV gi?

Høyrisiko‑HPV kan forårsake flere ulike kreftformer:

  • Livmorhalskreft (cervix) – den mest kjente HPV‑relaterte kreften.
  • Analkreft.
  • Kreft i svelg/hals (orofarynx), f.eks. i mandler og bakre del av tungen.
  • Kreft i skjede (vagina).
  • Kreft i ytre kjønnsorgan (vulva).
  • Peniskreft.

De vanligste HPV‑typene som forbindes med kreft er type 16 og 18.

Hvor lang tid tar det å utvikle HPV‑kreft?

Utviklingen fra infeksjon til kreft tar vanligvis mange år:

  • De fleste HPV‑infeksjoner går over av seg selv i løpet av 1–2 år.
  • Hvis et høyrisiko‑virus blir værende, kan det gi celleforandringer (dysplasi / forstadier til kreft).
  • For eksempel ved livmorhalsen kan det ta rundt 5–10 år å gå fra infiserte celler til forstadier, og rundt 20 år til kreft hos noen.

Det betyr at HPV‑kreft ofte skyldes en gammel infeksjon, ikke noe som har skjedd «akkurat nå».

Hvordan gir HPV kreft i kroppen?

En forenklet forklaring på hva som skjer i cellene:

  • HPV infiserer hud‑ og slimhinneceller (squamøse epitelceller), f.eks. på livmorhalsen eller i anus/hals.
  • Virusets arvestoff kan bygge seg inn i cellens arvestoff og lage virusproteiner (særlig E6 og E7) som «saboterer» cellens normale kontrollsystemer.
  • Disse proteinene hemmer viktige svulst‑hemmende proteiner i cellene (slags interne «bremser» mot kreft), slik at cellene ikke dør når de skal og i stedet begynner å dele seg ukontrollert.
  • Først blir dette celleforandringer (forstadier), og hvis de ikke oppdages og behandles kan de etter hvert utvikle seg til svulst (kreft).

Kroppens immunforsvar fjerner ofte infiserte celler, og da skjer det ingenting farlig – derfor får de fleste med HPV aldri kreft.

Symptomer på HPV‑kreft (generelt)

Symptomene avhenger av hvor i kroppen kreften sitter, men typisk kan være:

  • Ved livmorhalskreft:
    • Blødninger mellom menstruasjoner eller etter sex.
    • Smerter i bekkenet eller under samleie.
    • Unormal utflod.
  • Ved analkreft:
    • Blødning fra endetarmen.
    • Smerter, kløe eller en «kul» ved anus.
  • Ved HPV‑relatert halskreft:
    • Sår hals som ikke går over.
    • Vansker med å svelge, klumpfølelse, heshet.
    • Kul på halsen (forstørret lymfeknute).

Slike symptomer kan også skyldes andre, langt mindre alvorlige tilstander, men bør alltid sjekkes av lege.

Hvor vanlig er HPV og HPV‑kreft?

  • Omtrent de fleste seksuelt aktive vil bli smittet med HPV en eller flere ganger i løpet av livet.
  • De fleste infeksjoner gir ingen symptomer og går over av seg selv. Man kan ha hatt HPV uten å vite det.
  • Bare en liten andel av de som smittes får langvarig infeksjon med høyrisiko‑HPV som kan utvikle seg til kreft.

I mange land, inkludert Norge, regnes HPV som den viktigste årsaken til livmorhalskreft, og en betydelig årsak til flere andre krefttyper.

Kan HPV‑kreft forebygges?

Ja – og dette er kanskje det viktigste poenget:

  • HPV‑vaksine
    • Moderne HPV‑vaksiner beskytter mot de vanligste høyrisiko‑typene (som 16 og 18) og ofte også mot typene som gir kjønnsvorter.
* Vaksinen er svært effektiv (omkring 90–97% beskyttelse mot de HPV‑typene den dekker når den tas før seksuell debut).
  • Screening / celleprøver
    • Regelmessige celleprøver fra livmorhalsen oppdager forstadier tidlig, før det blir kreft.
* Forstadier kan behandles med små inngrep og dermed hindre utvikling til kreft.
  • Trygg sex
    • Kondom reduserer smitterisikoen, men beskytter ikke 100% fordi HPV også kan smitte via hudkontakt i området rundt.

Hvem bør være ekstra oppmerksomme?

Noen faktorer kan øke risikoen for at en HPV‑infeksjon blir langvarig og utvikler seg til kreft:

  • Røyking.
  • Svekket immunforsvar (for eksempel ved visse medisiner eller sykdommer).
  • Mange seksuelle partnere eller partner med mange tidligere partnere.
  • Manglende vaksinasjon og manglende deltakelse i screening (celleprøver).

Dette betyr ikke at man «skyldes» for sykdommen, men at disse faktorene kan spille inn på risikoen.

Vanlige misforståelser om HPV‑kreft

  • «HPV betyr at jeg kommer til å få kreft» – nei, de fleste HPV‑infeksjoner går over og gir aldri kreft.
  • «Hvis jeg har hatt HPV, er det for sent å vaksinere seg» – vaksinen beskytter fortsatt mot HPV‑typer man ikke har vært utsatt for ennå.
  • «HPV angår bare kvinner» – menn kan både få og spre HPV og kan også få HPV‑relaterte krefttyper som analkreft og halskreft.

Hvis du kjenner på bekymring nå

Hvis du er redd for HPV eller HPV‑kreft akkurat nå, er dette gode steg videre:

  1. Bestill time hos fastlege eller gynekolog for å snakke gjennom egen risiko, eventuelle symptomer og behov for HPV‑test eller celleprøve.
  2. Sjekk om du har fått HPV‑vaksine, og om det kan være aktuelt å vaksinere seg nå.
  1. Skriv ned spørsmål du har på forhånd (f.eks. om symptomer, smitte til partner, fertilitet), så du får svar på det som bekymrer deg.

Et typisk scenario: En person får vite at de har HPV ved en rutinecelleprøve og blir veldig redd for kreft. I de fleste tilfellene handler det om forstadier eller bare selve viruset, som ofte går over eller kan behandles, nettopp fordi det ble oppdaget tidlig.

TL;DR:
HPV‑kreft er kreft som oppstår etter langvarig infeksjon med høyrisiko‑typer av humant papillomavirus, og kan ramme blant annet livmorhals, anus, svelg og kjønnsorganer. Vaksine, screening og trygg sex gjør at mye HPV‑relatert kreft i dag kan forebygges eller oppdages tidlig.

Information gathered from public forums or data available on the internet and portrayed here.