Plasma er enten et fysisk begrep (fjerde tilstand av materie) eller et medisinsk begrep (delen av blodet som er væske), og begge brukes mye i hverdagen og i vitenskap.

Plasma i fysikk

I fysikk betyr plasma en egen aggregattilstand, i tillegg til fast stoff, væske og gass.

  • Plasma oppstår når en gass blir så varm eller får så mye energi at elektronene rives løs fra atomene, slik at man får en «suppe» av frie elektroner og ladede ioner.
  • Siden partiklene er elektrisk ladet, leder plasma strøm og reagerer sterkt på elektriske og magnetiske felt.

Typiske eksempler:

  • Lyn og nordlys består av glødende plasma i atmosfæren.
  • Sola og andre stjerner er enorme baller av plasma, og det meste av synlig materie i universet er i plasmatilstand.
  • Plasma brukes også i lysrør, neonskilt og plasmaskjermer, der elektrisk spenning gjør gass om til lysende plasma.

Plasma i medisin (blodplasma)

I medisin betyr plasma den flytende delen av blodet.

  • Blodplasma utgjør rundt 55% av blodet og er en lys gul væske som mest består av vann, salter, hormoner og proteiner.
  • Plasma frakter næringsstoffer, hormoner og proteiner til cellene, og tar med avfallsstoffer bort igjen gjennom blodbanen.

Plasma brukes også i behandling, for eksempel i blodoverføringer og ved framstilling av viktige medisiner (som koagulasjonsfaktorer for blødere).

Kort sagt:

  • I fysikk: plasma = supervarm ionisert gass som leder strøm (lyn, nordlys, stjerner).
  • I medisin: plasma = væskedelen av blodet som frakter stoffer rundt i kroppen.

Informasjon hentet fra offentlige fagkilder og populærvitenskapelige nettartikler.