Lysene i luciatog symboliserer først og fremst håp, lys og godhet som bryter mørket i den mørkeste tiden på året, både bokstavelig (vintermørket) og i overført betydning (ondskap og frykt). De knyttes også til Sankta Lucia selv, hvis navn kommer av latin lux – lys – og som blir sett på som en lysbærer og beskytter mot mørket.

Lys som håp i mørket

Luciadagen ble tradisjonelt feiret rundt den mørkeste tiden på året, og lysene i toget markerer lengselen etter og løftet om at lyset skal komme tilbake. I mange tolkninger står de for håp og trøst i en tid der naturen er kald, mørk og stille.

Beskyttelse mot det onde

I eldre, førkristen folketro ble lys brukt for å holde onde makter og farer borte i årets mørkeste natt. Luciatoget med tente lys kan derfor også sees som et symbol på lyset som beskytter mennesker mot det som skjuler seg i mørket.

Knyttet til Sankta Lucia

Fortellingene om Sankta Lucia beskriver henne som en lysbærer som bar lys på hodet for å kunne hjelpe andre i skjul. Lysene i luciakrone og lysene barna bærer viser til hennes rolle som martyr og som en som sprer godhet, nestekjærlighet og tro inn i mørket.

Lys mot vintermørket i dag

I dagens luciatog i Norge og Sverige brukes lysene til å skape en stille, stemningsfull kontrast til vintermørket. For mange symboliserer de fellesskap, varme og en påminnelse om å være et lite lys for andre mennesker i en ellers mørk tid.

Kort sagt: Lysene i luciatoget symboliserer håp, beskyttelse, nestekjærlighet og tilbakekomsten av lyset – både i naturen og i menneskers liv.

Information gathered from public forums or data available on the internet and portrayed here.