Muslimer faster i ramadan fordi det er en religiøs plikt i islam, men også for å trene selvkontroll, bli mer takknemlige og komme nærmere Gud gjennom bønn, refleksjon og omsorg for andre.

Hva er ramadan?

  • Ramadan er den niende måneden i den islamske månekalenderen, og regnes som en hellig måned.
  • I denne måneden ble Koranen åpenbart til profeten Muhammad ifølge islamsk tro.
  • Fasten varer fra daggry til solnedgang hver dag gjennom hele måneden.

Det religiøse hovedsvaret: Fordi Gud har befalt det

  • I Koranen beskrives fasten som påbudt for de troende, slik faste også har vært påbudt tidligere folk (som jøder og kristne).
  • Mange muslimer vil derfor svare helt enkelt: Vi faster fordi Allah har befalt det.
  • Fasten er en form for tilbedelse, på linje med bønn og veldedighet, med mål om å oppnå Guds tilfredshet og tilgivelse.

En vanlig forklaring er at fasten er “for Gud alene”, og at belønningen for den derfor er særlig stor.

Åndelige grunner: Nærmere Gud og bedre menneske

  • Fasten sees som en åndelig trening : man begrenser kroppens behov for å styrke sjelen.
  • Målet er å huske Gud mer, lese mer i Koranen, be mer og rense seg for dårlige vaner.
  • Mange muslimer beskriver ramadan som en mulighet til “restart” – å begynne på nytt med troen, moralen og hverdagen.

Typisk åndelige mål med fasten:

  1. Komme nærmere Gud gjennom ekstra bønn og refleksjon.
  1. Angre på tidligere feil og søke tilgivelse.
  1. Trene hjertet i ydmykhet, takknemlighet og tålmodighet.

Personlige grunner: Selvkontroll, disiplin og empati

Mange forklarer også “hvorfor faster man i ramadan” med mer menneskelige, hverdagslige grunner:

  • Selvkontroll: Når man frivillig avstår fra noe tillatt (mat, drikke, sex på dagtid), blir man sterkere til å si nei til det som er forbudt.
  • Tålmodighet: Å være sulten og tørst uten å klage oppleves for mange som trening i tålmodighet og ro.
  • Empati med fattige: Ved å kjenne på sult og mangel, blir man mer bevisst på dem som lever slik hele året, og mer motivert til å gi veldedighet (zakat, sadaqa).

Et eksempel som ofte brukes i forklaringer:

Den rike som aldri mangler mat, vil gjennom fasten smake litt av den sulten de fattige lever med, og dermed lettere føle medlidenhet og handle.

Sosiale grunner: Fellesskap og identitet

  • Ramadan er også en sosial måned, med felles iftar (måltidet ved solnedgang) og nattbønn i moskeen.
  • Mange opplever sterkere familiebånd når man står opp sammen til sahur (måltidet før daggry) og samles om kvelden.
  • For muslimer i minoritetssituasjon (som i Norge) kan ramadan styrke følelsen av identitet og tilhørighet til et større fellesskap.

Finnes det også helsemessige forklaringer?

Religiøst sett faster man ikke primært for helse, men moderne forskning peker på noen mulige effekter ved riktig gjennomført faste:

  • Kortvarig faste kan gi kroppen en “pause” fra kontinuerlig fordøyelse og fremme prosesser knyttet til reparasjon av celler og bedre stoffskifte.
  • Studier på ramadan-faste blant overvektige har vist bedring i noen betennelsesmarkører og gener knyttet til antioksidantforsvar.
  • Varige helseeffekter avhenger likevel av hva og hvor mye man spiser mellom fastetidene, og anbefalingene er å spise balansert og ikke overspise ved iftar.

Kort oppsummert (TL;DR)

  • Man faster i ramadan først og fremst fordi det er et påbud fra Gud i islam.
  • Fasten skal føre til åndelig vekst, mer bevissthet om Gud og renselse fra dårlige vaner.
  • Den trener selvkontroll, tålmodighet og empati med dem som har det vanskelig, og styrker fellesskap og identitet.

Informasjon hentet fra åpne, offentlige kilder på internett, religiøse organisasjoner og forklarende artikler om ramadan og faste.

Information gathered from public forums or data available on the internet and portrayed here.