Fastelavn er en nordisk karnevalstradisjon før fastetiden, ofte omtalt som en blanding av Halloween og karneval, spesielt kjent i Danmark, men også markert i Norge, Sverige og andre nordiske land.

Hva er fastelavn – kort forklart

  • Ordet «fastelavn» stammer fra tysk «Fastelabend» og betyr «kvelden før fasten», altså dagene før fastetiden (Lent) i den kristne kalenderen.
  • Feiringen skjer vanligvis i februar eller tidlig mars, noen dager før askeonsdag, og markerer tradisjonelt de siste dagene med fest og fet mat før 40 dagers faste.
  • I dag er fastelavn i stor grad en barne- og familiehøytid , mer knyttet til kostymer, lek og søtsaker enn til religion.

Historie og bakgrunn

  • Fastelavn har røtter i middelalderens Danmark og de katolske skikkene rundt «shrovetide» – tiden for å spise godt før fasten starter.
  • Samtidig har feiringen innslag av eldre hedenske vår- og fruktbarhetsritualer, der man skulle jage bort vinter og onde krefter og sikre god avling.
  • Over tid smeltet de kristne og de hedenske tradisjonene sammen til én livlig folkefest med maskerader, mat og ulike leker.

Typiske tradisjoner i dag

  • Fastelavnsboller: Luftige boller, ofte fylt med krem, syltetøy eller vaniljekrem, regnes som selve signaturbaksten til fastelavn, og bakerier konkurrerer om de mest overdådige variantene.
  • Kostymer: Barn (og noen voksne) kler seg ut som dyr, superhelter, prinsesser, eventyrfigurer og lignende, ganske likt Halloween-stemning.
  • Sang for godteri: Barn går fra dør til dør, synger fastelavnssanger og får søtsaker som «betaling».

«Slå katten av tønnen»

  • En av de mest kjente lekene er «slå katten av tønnen», der en malt, hengende tretønne blir slått på med kølle til den sprekker.
  • Historisk kunne det faktisk være en levende svart katt inni tønna, som symbol på ondskap og ulykke; når tønna sprakk og katten forsvant, skulle det bety at det onde var jaget bort.
  • I dag er dette endret til en ufarlig lek: tønna fylles med godteri, og den som slår ned siste plankebit krones som «kattens konge» eller «kattens dronning».

Fastelavn i Norge

  • I Norge forbindes fastelavn blant annet med fastelavnsboller og fastelavnsris – pyntede bjørkeris med fjær som selges og brukes som dekor hjemme.
  • Datoen knyttes fortsatt til kirkeåret (søndag–tirsdag før askeonsdag), men for de fleste handler dagen mer om kos, bakst og familieaktiviteter enn om streng religiøs faste.

Hvordan høres det ut i dagligtale?

  • Fastelavn uttales omtrent «fas-te-lavn» eller «fas-te-laun», avhengig av språk og dialekt; på dansk beskrives det ofte som «fas-teh-lown» med myk w-lyd på slutten.

Kort TL;DR: Fastelavn er en nordisk før-faste-feiring med røtter i både kristen tradisjon og gamle vår-ritualer, og i dag betyr det hovedsakelig kostymer, leker, tønneslåing og masse fastelavnsboller.

Information gathered from public forums or data available on the internet and portrayed here.