Brahman er i hinduismen den ultimative virkeligheten – det evige, uforanderlige og grenseløse prinsippet som ligger bak hele universet og alle guder og vesener.

Kort forklart

  • Brahman beskrives som den høyeste, absolutte virkelighet – ikke én bestemt gud, men selve det guddommelige som alt springer ut fra og vender tilbake til.
  • Det er evig, uendelig, bevisst og til stede i alt, men samtidig hinsides alt vi kan se og tenke.

Brahman i hinduistisk filosofi

  • I Upanishadene kalles Brahman den «ur-opprinnelige virkeligheten» som skaper, bærer og til slutt trekker universet inn i seg selv igjen.
  • Mange retninger sier at den innerste sjelen (atman) i et menneske egentlig er ett med Brahman – uttrykt som «Atman er Brahman».

Ulike tolkninger

  • Noen skoler (som Advaita Vedanta) ser Brahman som helt uten form og egenskaper, ren ikke‑dualistisk bevissthet.
  • Andre (for eksempel visse bhakti- og Vedanta-retninger) vektlegger Brahman som en personlig Gud med kjærlige kvaliteter, som en kan rette hengivenhet og bønn mot.

Forholdet til guder og verden

  • Guder og gudinner (som Vishnu, Shiva, Devi osv.) forstås ofte som ulike uttrykk eller manifestasjoner av Brahman.
  • Verden og alle levende vesener sees som gjennomtrengt av Brahman, på samme måte som bølger er uttrykk for ett og samme hav.

Å «finne» Brahman

  • Mange åndelige veier i hinduismen handler om å innse Brahman i seg selv, gjennom meditasjon, etisk liv, yoga og hengivenhet.
  • Denne erkjennelsen regnes som frigjøring (moksha) – å våkne opp til sin dypeste natur og se enheten bak alle forskjeller.

Information gathered from public forums or data available on the internet and portrayed here.