Joik (eller joik/yoik) er samenes tradisjonelle sangform, en egen vokalstil som regnes som en av Europas eldste musikktradisjoner. Den brukes ofte til å uttrykke og «fremkalle» et menneske, et dyr, et sted eller en stemning, heller enn å fortelle en historie om det.

Kort forklart

  • Joik er samisk folkemusikk, ofte framført a cappella, noen ganger med enkel akkompagnement som tromme.
  • Hver joik er knyttet til noe eller noen – man sier ofte at man joiker en person eller et sted, ikke at man synger om dem.
  • Tradisjonen er tett knyttet til samisk kultur og har hatt både åndelig/religiøs og hverdagslig funksjon.

Kjennetegn ved joik

  • Musikalsk er joik ofte rytmisk, repeterende og lydmalende, med bruk av stavelser uten mye tekst.
  • Mange joiker har ingen lange tekster; melodien og rytmen skal gi følelsen av personen, dyret eller landskapet.
  • Joiken kan være veldig personlig og oppleves nesten som et ekstra «navn» for den eller det som joikes.

Kultur og bruk i dag

  • Joik ble tidligere brukt spontant i hverdagen – på fjellet, med reinflokken, i fortellinger og i sosiale sammenhenger.
  • I nyere tid er joik også blitt en del av moderne musikk, konserter, TV og film, men har fortsatt sterk symbolverdi for samisk identitet.
  • Mange unge samiske artister blander i dag tradisjonell joik med sjangre som pop, rock og elektronika.

Kort sagt: Joik er ikke bare «en sang», men en særegen samisk måte å uttrykke tilhørighet, minner og følelser gjennom stemme og lyd.