Feber oppstår fordi kroppens immunsystem skrur opp “termostaten” i hjernen for å bekjempe noe den oppfatter som en trussel, som oftest en infeksjon.

Hva feber egentlig er

  • Feber er ikke en sykdom i seg selv, men et symptom på at noe er galt i kroppen.
  • Man regner vanligvis feber som kroppstemperatur over ca. 38 °C målt i endetarmen.

Hvorfor kroppen skrur opp temperaturen

  • Ved infeksjon eller betennelse frigir immunceller feberfremkallende stoffer (pyrogener) i blodet.
  • Pyrogenene påvirker hypothalamus (kroppens “termostat” i hjernen) til å stille inn en høyere normaltemperatur, og da får du feber.

Hva kroppen prøver å oppnå

  • Høyere temperatur gjør immuncellene mer effektive og gjør miljøet mindre gunstig for mange bakterier og virus.
  • Derfor regnes feber ofte som en nyttig del av kroppens forsvar, så lenge den ikke blir for høy eller varer for lenge.

Vanlige årsaker til feber

  • Virusinfeksjoner: forkjølelse, influensa, covid, magevirus.
  • Bakterielle infeksjoner: halsbetennelse, lungebetennelse, urinveisinfeksjon, ørebetennelse.
  • Andre årsaker: betennelsessykdommer, autoimmune sykdommer, allergiske reaksjoner, legemiddelreaksjoner, større skader og brannskader.

Når bør man være ekstra oppmerksom

  • Hvis feberen er veldig høy, varer flere dager uten forklaring eller er kombinert med kraftig sykdomsfølelse, utslett, stiv nakke, pustevansker eller sterke smerter, bør lege kontaktes.
  • Hos små barn, eldre og personer med alvorlige grunnsykdommer skal terskelen for å kontakte lege være lavere.

Kort sagt: Man får feber fordi kroppen aktivt øker temperaturen for å hjelpe immunforsvaret med å bekjempe infeksjon eller annen betennelse.