Fet fisk er fisk som har et relativt høyt fettinnhold i selve fileten (muskelen), og ikke bare i leveren, og som derfor er særlig rik på omega-3-fettsyrer og vitamin D.

Hva betyr «fet fisk»?

  • I ernæring brukes «fet fisk» om fisketyper som har rundt 8% fett eller mer per 100 g.
  • Hos fet fisk ligger mesteparten av fettet i fileten, mens mager fisk lagrer fettet hovedsakelig i leveren.
  • Dette fettet inneholder mye omega-3-fettsyrer og fettløselige vitaminer som vitamin D (og også A og E).

Et enkelt bilde er at fet fisk kjennes mer «saftig» og mør ut, mens mager fisk ofte oppleves mer «fast» og tørrere.

Eksempler på fet fisk

Typiske eksempler på fet fisk er:

  • Laks
  • Ørret
  • Makrell
  • Sild
  • Brisling (sardiner)
  • Ål

Disse artene kan ha betydelig fettinnhold, og noen, som brisling, kan ha rundt 18% fett.

Hva med mager og halvfet fisk?

For å forstå «fet fisk» er det nyttig å se kontrastene:

  • Mager fisk : Under ca. 2% fett (per 100 g). Eksempler: torsk, sei, hyse, breiflabb.
  • Halvfet fisk : Rundt 2–8% fett. Eksempler: rødspette, steinbit, kveite, tunfisk.

Alle disse gir proteiner av høy kvalitet, men fet fisk gir mer omega-3 og vitamin D, mens mager fisk ofte bidrar mer med jod.

Hvorfor er fet fisk anbefalt?

Fet fisk trekkes ofte fram i kostråd fordi:

  • Den er rik på marine omega-3-fettsyrer, som er knyttet til hjerte- og karhelse.
  • Den er en naturlig kilde til vitamin D, som mange i Norden får for lite av, spesielt vinterstid.
  • Den bidrar med andre næringsstoffer som vitamin A og E, samt selen og godt protein.

Et praktisk råd som ofte gis, er å spise både fet og mager fisk for å få et variert næringsinntak.

TL;DR : Fet fisk er fisk med høyt fettinnhold i fileten (typisk 8% eller mer), som laks, makrell, sild og ørret, og den er særlig verdifull fordi den gir mye omega-3 og vitamin D.

Information gathered from public forums or data available on the internet and portrayed here.