Fastelavn feires fordi det historisk markerer starten på fastetiden før påske, og i dag har blitt en koselig vinterfest med kostymer, boller og lek – mer familiehygge enn religion.

Hva er fastelavn – kort forklart

  • Fastelavn kommer fra en kristen tradisjon der man feiret og spiste godt før 40 dagers faste fram mot påske (fastetiden).
  • Ordet og feiringen henger sammen med europeisk karneval/“Shrovetide” – en periode med utskeielser før man skulle “ta seg sammen”.
  • I Norden (særlig Danmark og Norge) har dette utviklet seg til en barne- og familiefeiring med kostymer, leker, fastelavnsboller og pynt.

Med andre ord: Før var det “siste sjanse til å spise og feste”, nå er det mest “gjør vinteren litt morsommere”.

Hvorfor feirer vi fastelavn i dag?

I dag er det flere grunner til at fastelavn fortsatt holder seg levende, selv om få faktisk faster:

  1. Historisk og religiøs bakgrunn
    • Fastelavn markerer inngangen til fastetiden (fra fastelavnssøndag via blåmandag/fetetirsdag til askeonsdag i tradisjonell kalender).
 * Man spiste ekstra fet og god mat som en siste fest før man skulle være mer nøktern.
  1. Glede midt på vinteren
    • Feiringen bryter opp en mørk og kald periode med farger, lek og god mat.
 * Kostymer, boller og karneval i barnehage/skole gjør februar/mars til noe å glede seg til.
  1. Familie, fellesskap og tradisjon
    • Mange forbinder fastelavn mest med å bake fastelavnsboller, pynte med ris og kle seg ut med barn eller barnebarn.
 * Feiringen har flyttet seg fra kirkelig markering til hjem, barnehager, skoler og lokale arrangementer.
  1. Mat- og baketradisjoner
    • Fastelavnsboller (gjerne med krem, syltetøy eller vaniljekrem) er blitt selve symbolet på dagen.
 * Bakerier konkurrerer om kreative varianter, noe som gjør fastelavn til en slags “sesong for boller”.

Symbolikk: katt, tønne og ris

Det finnes noen litt spesielle, men viktige symboler som forklarer hvorfor tradisjonene ser ut som de gjør.

“Slå katten av tønna”

  • I Danmark og Sør-Sverige hadde man tradisjonen “slå katten av tønna”, der man slo løs på en tønne med bilde av en svart katt.
  • Opprinnelig var det faktisk levende katt i tønna, som symbol på onde ånder eller ulykke som skulle drives bort.
  • I dag er dette heldigvis bare symbolsk: tønna er fylt med godteri, og barnet som slår siste planke løs blir kronet til “kattkonge” eller “kattedronning”.

Denne tradisjonen viser hvordan fastelavn også handler om å jage bort det onde og ønske vår og nytt liv velkommen.

Fastelavnsris og fjær

  • Fastelavnsris er gjerne bjørkeris pyntet med fargerike fjær.
  • Riset har røtter i gamle fruktbarhetsritualer – man trodde at bjørkeris kunne overføre livskraft og fruktbarhet.
  • Barn kunne tradisjonelt “rispe” foreldrene forsiktig om morgenen og få boller som belønning, noe som har gitt dagens søte, ufarlige variant.

Hvordan feires fastelavn nå?

Selv om årsakene ligger i historien, ser feiringen ganske moderne ut:

  • Kostymer og karneval : Barn (og ofte voksne) kler seg ut i alt fra prinsesser og superhelter til dyr, litt som en blanding av karneval og Halloween.
  • Boller og søtsaker : Fastelavnsboller med krem, sukker og ulike fyll er et must.
  • Lek og aktiviteter : Tønneslåing, leker på skole og i barnehage, hobbyverksted med ris og fjær.
  • Familiefokus : Mange ser på fastelavn som en lavterskel, koselig tradisjon – ingen store gaver, bare tid sammen, litt baking og utkledning.

Et lite bilde på utviklingen: Før var det en religiøst forankret fest før faste, nå er det mer en kulturell vinterfestival med røtter i både kirke, folketro og gamle ritualer.

Flere perspektiver på “hvorfor fastelavn”

  • Religiøst perspektiv : Markere overgangen til en mer ettertenksom og nøktern periode før påske.
  • Kulturelt perspektiv : Ta vare på nordiske tradisjoner, folketro og historiske skikker på en moderne måte.
  • Sosialt perspektiv : Skape felles opplevelser for barn og voksne, styrke fellesskapet i barnehage, skole, familie og nærmiljø.
  • Praktisk/vinter-psykologisk perspektiv : Gi folk noe å se fram til i en mørk tid, litt farger, søtsaker og lek når vinteren føles lengst.

Kort oppsummert: Vi feirer fastelavn fordi en gammel før-faste-tradisjon har overlevd og blitt til en moderne, koselig vinterfest med boller, kostymer, ris og lek – et lite lys i slutten av vinteren.

Information gathered from public forums or data available on the internet and portrayed here.